Lær og skinn er i mange tilfeller et biprodukt av kjøttproduksjon. I Norge har vi nå snart ikke flere garverier igjen, og storfehudene fra norske bønder går til utlandet, inn i møbelindustri og bilindustri, og sjeldent tilbake til bonden. Min drøm er å få tak i norsk skinn og lær. Lære meg å garve hjorteskinn selv, og gjenkjøpe storfehuder og få de garvet i Norge.
Inntil det lar seg gjøre, handler jeg mine materialer i hovedsak hos norske forhandlere. Noe er handlet fra utlandet. Alt er vegetabilsk garvet (bortsett fra tre huder jeg har liggende som var ett forsøk, disse er kromgarvet), og av ypperlig kvalitet. Lær og skinn er slitesterkt, og er i direkte kontrast til vår bruk – og – kast – kultur. Mine mobilcover varer nesten evig, om du tar riktig vare på de. Lommebøkene også. Går sømmen opp, ja så kaster du ikke, men du sender tilbake på spaopphold hos meg.